Bare kall ham Vincent

Van Gogh hadde den nesten rørende vanen å signere alle maleriene sine med ingenting annet enn ‘Vincent’. Ikke et formelt ‘van Gogh’ eller et fullt utskrevet ‘Vincent van Gogh’, bare ‘Vincent’.

Men hvorfor gjorde han det? Vi kan dessverre ikke spørre ham lenger, men det finnes noen interessante teorier.

Stor fan

Van Gogh var ikke den første kjente nederlandske maleren som kom på å la bare fornavnet stå igjen på lerretet. Rembrandt Harmenszoon van Rijn kom ham nemlig i forkjøpet. Jeg tror jeg også hadde holdt meg til fornavnet hvis jeg het det.

Vincent ble tidlig kjent med Rembrandts verk. Midt på 1870-tallet jobbet han som kunsthandler for et galleri i Paris, og i Louvre gjorde Van Rijn et dypt inntrykk på den unge Van Gogh.
Det synes knapt i hans egne bilder, men brevene Vincent skrev til broren Theo viser at han beundret Rembrandt hele livet. Etter et besøk i Rijksmuseum i 1885 skrev han at han gjerne ville gitt ti år av livet sitt for å få se på Den jødiske bruden i 14 dager, «med knapt mer enn en skorpe tørt brød å spise».

Å si at Vincent var en stor fan av sin gamle kollega, er en underdrivelse. Kan det hende at han brukte bare fornavnet som et lite nikk til idolet sitt?

Van Gogh beundret Van Rijn

Familiekrangel

Den andre teorien er kanskje litt mindre oppløftende. I boken Van Gogh: His Life and Works in 500 Images hevder  Michael Howard at Vincent egentlig helst ikke ville være en ‘van Gogh’ i det hele tatt. Hjemmet til familien Van Gogh var nemlig ikke akkurat et varmt rede. Moren kom fra en religiøs og velstående familie, og faren var prest i den reformerte kirken. Ved første øyekast ingenting galt med det, men bak inngangsdøren var det mye krangel.

Vincent var stadig på kant med faren, og han kom ofte i konflikt med andre i familien også. Samtidig prøvde moren å holde familiens navn høyt og familien samlet. Som en slags ‘løsning’ ble bråkmakeren Vincent sendt til Belgia på prøve for å jobbe som misjonær. Der levde han i åtte måneder under elendige forhold og ble deprimert. Deretter ble han avvist av det protestantiske samfunnet fordi han var for vanskelig å ha med å gjøre. Familien var dypt skuffet over ham. Ikke rart at Vincent ikke lenger følte seg som en ‘ekte’ Van Gogh.

Ironisk nok ble Van Gogh takket være ham et av de mest kjente etternavnene i verden.